Bilde: Ole Lasse Bjellaas

Dag 2. 1 Mos 3: Syndenes opphav

1 Mos 3,1 Slangen var listigere enn noe annet dyr som Herren Gud hadde gjort på marken. Han* sa til kvinnen: «Har Gud virkelig sagt: Dere skal ikke ete av noe tre i hagen?»

Har virkelig Gud sagt. Ingen tvil om at slangen var listigere enn noen annet dyr. Får i dette tilfellet kvinnen til å tvile på Gud, om hva Han har sagt.

1 Mos 3,2-3 Men kvinnen svarte slangen: «Vi kan ete frukten av trærne i hagen, 3 men om frukten på treet som er midt i hagen, har Gud sagt: Dere skal ikke ete av den og ikke røre den, ellers skal dere dø.»

Hun svarte tilbake at alle trær i hagen kan de spise av, men ikke av treet som er midt i hagen, da kan de dø.

1 Mos 3,4-5 Da sa slangen til kvinnen: «Dere skal slett ikke dø. 5 For Gud vet at på den dagen dere eter av det, skal øynene deres bli åpnet. Dere skal bli slik som Gud og kjenne godt og ondt.»

Her ser vi djevelens baktanke, det som djevelen selv kunne tenke seg, å bli som Gud.

1 Mos 3,7 Da ble øynene åpnet på dem begge, og de skjønte at de var nakne. De flettet sammen fikenblad og dekket seg nedentil.

Her ble de momentant slått i skam. At de med kunnskapen fikk skam over noe som var naturlig. De ble prematurt lært og fikk tilgang til den kunnskapen.

1 Mos 3,8 De hørte da lyden av Herren Gud som gikk omkring i hagen på den svale tiden av dagen, og Adam og hans hustru gjemte seg for Herren Guds åsyn mellom trærne i hagen.

Jeg har mange ganger sett for meg at Gud går rundt i hagen, slik som det står her. At Han rett og slett tar en spasertur i hagen, og som de neste vers viser, roper på Adam og Eva.

1 Mos 3,12-13 Da sa Adam: «Kvinnen som Du gav meg til å være sammen med meg, hun gav meg av treet, og jeg åt.» 13 Herren Gud sa til kvinnen: «Hva er det du har gjort?» Kvinnen sa: «Slangen forførte meg, og jeg åt.»

Med en gang de blir konfrontert så skylder de på en annen. Ikke nok med at Adam skyldte på Eva, men hun skyldte videre på slangen. Og de tok ikke nødvendigvis feil, men ingen av dem hadde mot nok til å ta ansvaret sitt selv. En menneskelig svakhet som vi fortsatt har ved oss, som vi må sloss mot daglig.

1 Mos 3,21 Herren Gud laget kjortler av skinn til Adam og hans hustru, og Han kledde dem.

Etter at Gud forbannet slangen, kvinnen og mannen. Så laget Gud kjortler av skinn til Adam og Eva før Han sendte dem ut i verden.

Dag 3. 1 Mos 22: Abraham og Isak

1 Mos 22,1-2 Etter dette skjedde det at Gud satte Abraham på prøve, og Han sa til ham: «Abraham!» Han svarte: «Her er jeg.» 2 Da sa Han: «Ta nå din sønn, din enbårne sønn Isak, som du elsker, og dra til Moria-landet. Der skal du bære ham fram som brennoffer på et av fjellene Jeg skal si deg.»

I forkant av dette skriftstedet, så hadde Gud kommet Abraham i møte og hatt et møte med ham. De satt sammen og snakket om mye. Kan være interessant å lese opp kapittel 21, eller forsåvidt alt om Abraham. I disse to vers, så satt Gud Abraham på prøve. Han ba Abraham ta sønnen Isak, opp til Moria landet for å bruke han som brennoffer på et av fjellene. For en prøve, det er nok ikke mange som har så stor tillit til Gud som Abraham i dette tilfellet. Jeg hadde hatt store vansker, om jeg i det hele tatt hadde klart det. Nå er jo dette forløperen til at Gud skulle sende sin sønn som offer.

1 Mos 22,3-6 Om morgenen stod Abraham tidlig opp og salte eselet sitt. Han tok med seg to av sine unge menn og sin sønn Isak. Så kløvde han veden til brennofferet, brøt opp og drog mot stedet Gud hadde sagt ham. 4 På den tredje dagen da Abraham løftet blikket, fikk han se stedet langt borte. 5 Abraham sa til sine unge menn: «Bli dere her med eselet! Gutten og jeg vil gå dit bort for å tilbe, og så kommer vi tilbake til dere.» 6 Så tok Abraham veden til brennofferet og la den på sin sønn Isak. Han tok ilden og kniven i hånden, og så gikk de to sammen.

Det var ikke bare Abraham og Isak som reiste, men også to unge personer til er med i reisefølge. De hadde reist i tre dager før de var kommet frem til plassen som Gud ønsket. Abraham og Isak reiste alene opp for å tilbe og de tok med seg veden, ild og kniv.

1 Mos 22,7-8 Men Isak talte til sin far Abraham og sa: «Min far!» Han svarte: «Her er jeg, min sønn.» Så sa han: «Se, ilden og veden, men hvor er lammet til brennofferet?» 8 Abraham sa: «Min sønn, Gud vil utse for Seg Selv lammet til brennofferet.» Så gikk de to sammen.

Her tror jeg ikke Abraham hadde veldig lyst til å fortelle Isak at han skulle være brennofferet, og sa at Gud ville ordne et lam.

1 Mos 22,9-13 Så kom de til stedet som Gud hadde sagt til ham. Der bygde Abraham et alter og la veden på plass. Så bandt han sin sønn Isak og la ham på alteret, oppå veden. 10 Abraham rakte ut hånden og tok kniven for å ofre sin sønn. 11 Men Herrens Engel ropte til ham fra himmelen og sa: «Abraham! Abraham!» Og han svarte: «Her er jeg.» 12 Han sa: «Legg ikke hånd på gutten eller gjør ham noe. For nå vet Jeg at du frykter Gud, siden du ikke sparte din sønn, din enbårne, fra Meg.» 13 Da løftet Abraham blikket og så, og se, bak ham var det en vær som satt fast i krattet med hornene. Så gikk Abraham bort og tok væren, og han ofret den som brennoffer i stedet for sin sønn.

Abraham gikk så langt som få ville eller kunne gjort. Han bygde et alter og la på plass veden. Og bandt fast Isak og la han oppå alteret. Han var på vei til å ofre Isak, løftet sin hånd med kniven når en engel ropte til han. Han fikk beskjed at han fryktet Gud siden han ikke sparte sin sønn for Guds skyld. Da så han en vær som satt fast, Gud gav dem et annet offer.

1 Mos 22,15-18 Da ropte Herrens Engel til Abraham fra himmelen for andre gang, 16 og sa: «Ved Meg Selv har Jeg sverget, sier Herren, fordi du har gjort dette og ikke sparte din egen sønn, din enbårne, 17 skal Jeg rikelig velsigne deg og gjøre din ætt tallrik som stjernene på himmelen og sanden på havets strand. Og din ætt skal innta portene til sine fiender. 18 I din ætt skal alle folkeslag på jorden bli velsignet, fordi du var lydig mot min røst.»

Engelen ropte igjen til Abraham. Fordi han ikke sparte sin egen sønn skal han bli rikelig velsignet og hans ætt bli tallrik. En fantastisk velsignelse.

Dag 4. 2 Mos 3: Moses’ møte med Gud

2 Mos 3,1-2 Moses gjette småfeet til sin svigerfar Jetro, presten i Midjan. Han førte småfeet til den andre siden av ørkenen og kom til Horeb, Guds fjell. 2 Herrens Engel viste Seg for ham i en flammende ild midt ut fra en tornebusk. Han så, og se, tornebusken brant med ild, men tornebusken brant ikke opp.

Exodus 3,2 The [a]Angel of the Lord appeared to him in a blazing flame of fire from the midst of a bush; and he looked, and behold, the bush was on fire, yet it was not consumed. (AMP)

Moses var ikke helt ung når dette skjedde. Moses hadde fått utrettet noe med livet sitt, men han hadde gått i skjul og var en gjeter for sin svigerfar. Men Herrens Engel vise seg for han i en tornebusk som ikke brent opp. Altså en ting er nok med at en engel viser seg, men ikke nok med det, det var en Herrens Engel, og i en busk som ikke brant opp. Som en referanse i Amplified står det at sannsynligheten for at Herrens Engel (eller Angel of the Lord) står i stor bokstav er at det er meget sannsynlig at det er Gud som viser seg.

2 Mos 3,3 Da sa Moses: «Jeg vil nå gå bort dit og se på dette mektige synet, hvorfor tornebusken ikke brenner opp.»

Exodus 3,3 So Moses said, «I must turn away [from the flock] and see this great sight—why the bush is not burned up.» (AMP)

Her vet jeg ikke helt hva jeg hadde gjort. Men jeg hadde nok gått bort jeg også, så nysgjerrig jeg er.

2 Mos 3,4-5 Da Herren så at han gikk bort for å se, kalte Gud på ham midt ut fra tornebusken og sa: «Moses, Moses!» Han sa: «Her er jeg.» 5 Da sa Han: «Kom ikke nær dette stedet! Ta sandalene av føttene dine, for stedet du står på, er hellig grunn.»

Exodus 3,5 Then God said, «Do not come near; take your sandals off your feet [out of respect], because the place on which you are standing is holy ground.» (AMP)

Igjen veldig spesielt, men her taler Gud med Moses gjennom denne busken. Og ber Moses ta sandalene av føttene i respekt, for stedet er hellig grunn.

2 Mos 3,6-8 Han sa: «Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud.» Da skjulte Moses ansiktet, for han fryktet å skue mot Gud. 7 Herren sa: «Jeg har sannelig sett hvordan Mitt folk fornedres i Egypt. Klageropet deres over slavedriverne har Jeg hørt, for Jeg kjenner lidelsene deres. 8 Derfor er Jeg kommet ned for å fri dem ut fra egypternes hånd, og for å føre dem opp fra det landet og inn i et godt og vidstrakt land, til et land som flyter med melk og honning, til området til kanaaneerne, hetittene, amorittene, perisittene, hevittene og jebusittene.

Gud ser oss, og Gud hører oss. Til og med tilbake til Moses tid, og likeså i vår tid. Moes fryktet Gud og ville skjule seg, men Gud fortsatte med å forklare hvordan Hans folk blir fornedret og plaget og at Han ønsker å fri dem ut.

2 Mos 3,14 Gud sa til Moses: «JEG ER DEN JEG ER.» Og Han sa: «Dette skal du si til Israels barn: JEG ER har sendt meg til dere.»

Exodus 3,14 God said to Moses, «[c]I Am Who I Am»; and He said, «You shall say this to the Israelites, ‘I Am has sent me to you.'» (AMP)

Moses var ikke veldig selvsikker og lurte på hvorfor Gud ville bruke han til å fri ut Hans folk fra Egypt, og Gud forklarer. I vers 14 tar Gud frem at Moses skal si JEG ER DEN JEG ER (I AM WHO I AM). Dette er (i følge Amplified) direkte i tilknytting til navnet JHWH.

2 Mos 3,21-22 Jeg skal la dette folket finne nåde i egypternes øyne. Det skal skje når dere drar, at dere ikke skal dra tomhendt. 22 Men alle kvinnene skal be naboen sin som bor ved huset hennes, om noe av sølv, noe av gull og klær. Dem skal dere ta på sønnene og døtrene deres. På den måten skal dere plyndre egypterne.»

Dette var jo smart gjort, av Gud. Det at de ikke skulle dra tomhendt, men fikk lånt med seg sølv, gull og klær.

Dag 5. 2 Mos 20: Gaven de ti bud

Exodus 20,1-17 Then God spoke all these words: 2 «I am the Lord your God, who has brought you out of the land of Egypt, out of the house of slavery. 3 «You shall have no other gods before Me. 4 «You shall not make for yourself any idol, or any likeness (form, manifestation) of what is in heaven above or on the earth beneath or in the water under the earth [as an object to worship]. 5 You shall not worship them nor serve them; for I, the Lord your God, am a jealous (impassioned) God [[a]demanding what is rightfully and uniquely mine], visiting (avenging) the iniquity (sin, guilt) of the fathers on the children [that is, calling the children to account for the sins of their fathers], to the third and fourth generations of those who hate Me, 6 but showing graciousness and steadfast lovingkindness to thousands [of generations] of those who love Me and keep My commandments. 7 «You shall not take the name of the Lord your God in vain [that is, irreverently, in false affirmations or in ways that impugn the character of God]; for the Lord will not hold guiltless nor leave unpunished the one who [b]takes His name in vain [disregarding its reverence and its power]. 8 «Remember the Sabbath (seventh) day to keep it holy (set apart, dedicated to God). 9 Six days you shall labor and do all your work, 10 but the seventh day is a Sabbath [a day of rest dedicated] to the Lord your God; on that day you shall not do any work, you or your son, or your daughter, or your male servant, or your female servant, or your livestock or the temporary resident (foreigner) who stays within your [city] gates. 11 For in six days the Lord made the heavens and the earth, the sea and everything that is in them, and He rested (ceased) on the seventh day. That is why the Lord blessed the Sabbath day and made it holy [that is, set it apart for His purposes]. 12 «Honor (respect, obey, care for) your father and your mother, so that your days may be prolonged in the land the Lord your God gives you. 13 «You shall not commit murder (unjustified, deliberate homicide). 14 «You shall not commit [c]adultery. 15 «You shall not steal [secretly, openly, fraudulently, or through carelessness]. 16 «You shall not testify falsely [that is, lie, withhold, or manipulate the truth] against your neighbor (any person). 17 «You shall not covet [that is, selfishly desire and attempt to acquire] your neighbor’s house; you shall not covet your neighbor’s wife, or his male servant, or his female servant, or his ox, or his donkey, or anything that belongs to your neighbor.» (AMP)

Jeg mener at vi alle bør følge de 10 bud, jeg mener de fortsatt gjelder. Vi har en som er større som Jesus nevnte i Matteus 22, 35-40 (se under). Det å elske Gud av hele vårt hjerte etc. Ved å elske Gud, så vil vi ikke ha andre guder eller å lage noe å tilbe.Deretter kommer du skal elske en eneste som deg selv, du vil ikke slå ihjel eller drive hor etc. mot en du elsker. Men som Paulus sa i Romerne 7,7 så hadde han ikke vist om synden om det ikke var laget en lov om det (se under).

Matt 22,35-40 En av dem, en lovlærd, stilte da et spørsmål for å prøve Ham, og sa: 36 «Mester, hva er det største budet i loven?» 37 Jesus sa til ham: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte, og av hele din sjel, og av all din forstand. 38 Dette er det første og største budet. 39 Men et annet er like stort: Du skal elske din neste som deg selv. 40 Hele loven og profetene henger på disse to budene.»

Rom 7,7 Hva skal vi da si? Er loven synd? På ingen måte! Men jeg lærte ikke synden å kjenne uten ved loven. For jeg hadde ikke kjent til begjæret om ikke loven hadde sagt: Du skal ikke begjære.

En ting er disse reglene som kom, men noe helt annet er jo hvordan folk opplevde det da de 10 bud ble laget.

2 Mos 20,18 Hele folket var vitne til tordendrønnene, lynglimtene, lyden av hornet og røyken over fjellet. Da folket så det, skalv de og stilte seg langt unna.

Tenk så spesielt å se lynet og høre torden og alt det som skjedde på dette fjellet. Det må ha vært utrolig spesielt og fryktsomt å se dette.