Avslutningen av første del er gjort. Vi går litt inn for landing mot slutten av innlegget, men la oss ta dag for dag først.
Dag 12. Matteus 27: Jesu henrettelse på et kors
Matt 27,7-10 Og de rådslo sammen og kjøpte så pottemakerens åker for pengene, for å kunne begrave fremmede der. 8 Derfor er den åkeren blitt kalt Blodåkeren til denne dag. 9 Da ble det oppfylt som var talt ved profeten Jeremia, som sier: «Og de tok de tretti sølvpengene, verdien av Ham som var verdsatt, Ham som Israels barn hadde verdsatt, 10 og de gav dem for pottemakerens åker, slik Herren påla meg.»
Profetien som står i Jeremia 32, 6-9 blir oppfylt her i Matteus 27,7-10. For den summen som Judas Iskariot fikk, og kastet fra seg igjen da han innså hva han haddegjort. Den brukte de for å kjøpe Blodåkeren, som var pottemakerens åker.
Matt 27,17-18 Da de nå var samlet, sa Pilatus til dem: «Hvem vil dere jeg skal løslate for dere? Barabbas, eller Jesus som blir kalt Kristus?» 18 For han visste at det var på grunn av misunnelse de hadde overgitt Ham.
Tenk her står Pilatus foran en stor folkemengde og han VET at Jesus ble overgitt på grunn av misunnelse. Han vet grunnen, og fordi det var skikken i påsketidene så skulle en løslates og han gav dem valget. Se hva som kommer i neste vers.
Matt 27,19-20 Mens han satt på dommersetet, sendte hans hustru bud til ham og sa: «Ha ikke noe å gjøre med Denne Rettferdige, for jeg har lidd mye i en drøm i dag på grunn av Ham.» 20 Men yppersteprestene og de eldste overtalte folkemengdene til å be Barabbas fri og ta livet av Jesus.
Matt 27,19 Also, while he was seated on the judgment bench, his wife sent him a message, saying, Have nothing to do with that just and upright Man, for I have had a painful experience today in a dream because of Him. (AMPC)
Tenk her kommer hans kna og sier at hun har hatt en drøm som hun har lidd av. Da hun vet at Han er rettferdig. De vet begge to, dette er feil.
Matt 27,23 Da sa landshøvdingen: «Hva ondt har Han gjort?» Men de ropte bare enda mer og sa: «Korsfest Ham!»
Hva har Han gjort? Hva ondt har Han gjort? Her ser jeg for meg Pilatus nesten går ned på kne i gråt, og spør folket «kan dere ikke se hva galt dere gjør? Han er uskyldig!».
Matt 27,24-25 Da Pilatus så at han ikke kunne utrette noe, men at det i stedet holdt på å bli opprør, tok han vann og toet sine hender foran folkemengden. Så sa han: «Jeg er uskyldig i Denne Rettferdiges blod. Dette får bli deres sak.» 25 Og hele folket svarte og sa: «Hans blod får komme over oss og over våre barn!»
Altså her tenker jeg først, her står Pilatus og renser seg og frasier seg enhver skyld i denne handling, da han vet det er galt. Men det som jeg virkelig reagerer på er at «Hele folket» sa «Hans blod får komme over oss og over våre barn». Spørsmålet er om de er besatte, eller om djevelen har en kraftig påvirkning over dem. Dette er utrolig spesielt. En ting er om en eller ti personer sier at Hans blod får komme over oss, at de påtar all skyld. Men at hele folket mente det? Og ikke nok med det, de drar alle ungene sine inn i samme skyld. Kjære Gud, hadde de hatt klarhet og visst hva de gjorde!
Matt 27,29 Etter å ha flettet en krone av torner, satte de den på hodet Hans, og gav Ham et rør i Hans høyre hånd. Og de bøyde kne for Ham og spottet Ham og sa: «Vær hilset, Du jødenes Konge!»
Her er det en enorm smerte. Ikke bare dette med torner, men de plaget Ham, slo Ham, pisket Ham. Han ble torturert, for oss. Jeg har lest dette i mange år. Men det var ikke før Mel Gibson’s film «The Passion of the Christ» fra 2004 at jeg virkelig så for en smerte min Herre gikk igjennom for meg, og for oss. Etter denne dagens slutt, i dette innlegget, legger jeg til et videoklipp fra YouTube. Det er et klipp fra en scene fra denne filmen. Anbefaler å se dem, men er du underårig så se den med en voksen.
Matt 27,32 Da de kom ut, fant de en mann fra Kyréne, ved navn Simon. Ham tvang de til å bære korset Hans.
Her stilte jeg meg rett og slett spørsmålet, hvem er denne karen? Jeg tok et søk etter både Simon og Kyréne. Det kommer mange treff på Simon, men det er jo mange av dem som treffer med Simon Peter. Ikke så mange treff på Kyréne. Jeg velger å legge noen av dem til her.
Mark 15,21 En mann som da kom forbi, Simon fra Kyréne, far til Aleksander og Rufus, tvang de til å bære korset Hans. Han kom ute fra marken.
Apg 2,10 Frygia og Pamfylia, Egypt og de deler av Libya som grenser til Kyréne, besøkende fra Rom, både jøder og proselytter,
Apg 11,20 Men noen av dem var menn fra Kypros og Kyréne. Da de hadde kommet til Antiokia, talte de til grekerne og forkynte Herren Jesus.
Jeg syntes det er så spesielt det som skjedde her. At en «tilfeldig forbipasserende» ble valgt ut. Men det ble godt skrevet hvem dette var, men ikke noe mer utover dette i bibelen. Det er viktig.
Matt 27,35 Så korsfestet de Ham, og de delte klærne Hans ved loddkasting, slik at det som var talt ved profeten, kunne bli oppfylt: «De delte Mine klær mellom seg, og om Min kjortel kastet de lodd.»
Psalm 22, 18 They part my clothing among them and cast lots for my raiment (a long, shirtlike garment, a seamless undertunic). ) (AMPC)
Igjen en profeti som ble oppfylt. Står i Salmene 22, 18 (eller 19, avhengig av bibel oversettelse).
Matt 27,46 Og omkring den niende time ropte Jesus med høy røst og sa: «Eli, Eli, lamà sabaktàni?» Det betyr: «Min Gud, Min Gud, hvorfor har Du forlatt Meg?»
Denne har jeg stusset over mange ganger før. Et utrolig vers. Jesus roper ut til Gud. Tenk hvor langt nede Han var, etter å bli pint, torturert, plaget og så bli korsfestet. Vi mennesker i dag roper nesten til Gud når vi får en flis i fingeren. Dette er en av få (eller eneste?) gang(er) jeg ser Jesus i en slik situasjon. Men dette er i sluttfasen. Er også referert til til Salmene 22, nærmere bestemt vers 1.
Matt 27,50 Og Jesus ropte igjen med høy røst og oppgav ånden.
Og det er fullbrakt. Tenk Han ropte høyt, og så oppgav Han ånden. Utrolig.
Matt 27,51-54 Og se, forhenget i templet revnet i to fra øverst til nederst. Og jorden skalv, og fjellene revnet, 52 og gravene ble åpnet, og mange av de hellige som var døde, fikk sine legemer oppreist. 53 Og de kom ut av gravene etter Jesu oppstandelse, og de gikk inn i Den hellige stad og viste seg for mange. 54 Men da høvedsmannen og de som var med ham – de som holdt vakt over Jesus – så jordskjelvet og det som hadde skjedd, ble de grepet av stor frykt og sa: «Sannelig, Han var Guds Sønn!»
«Endelig» så de at det var Guds Sønn. Det er det jeg ofte tenker, men det er slik det var forutbestemt. Det spesielle i denne situasjonen er forhenget i tempelet som revnet i to, og at gravene ble åpnet og mange (hellige) døde ble levende. For et syn det må ha vært. For et syn!
Matt 27,57-60 Da kvelden var kommet, kom en rik mann fra Arimatea ved navn Josef, som også selv var blitt en disippel av Jesus. 58 Denne mannen gikk til Pilatus og bad om Jesu legeme. Da befalte Pilatus at legemet skulle bli gitt ham. 59 Da Josef hadde fått legemet, svøpte han det inn i et rent linklede 60 og la det i sin nye grav, som han hadde hogd ut i fjellet. Og han veltet en stor stein foran gravåpningen, og så gikk han bort.
Sist, enda en person som er ukjent som kommer frem. Josef fra Arimatea gav sin egen grav, som var nyhogd i fjellet, til Jesus. Fikk Jesu legeme av Pilatus og la ham i rent linklede. For en gjerning.
Dag 13. Johannes 20: Oppstandelse
Den fantastiske oppstandelse. Dette er et mirakel uten like, forutsagt av Jesus, og fulgt opp i etterkant.
Joh 20,3-4 Derfor gikk Peter ut sammen med den andre disippelen, og de kom til graven. 4 Så løp de begge sammen, og den andre disippelen løp fortere enn Peter og kom først til graven.
Først og fremst så antar jeg, med meget stor sikkerhet at det som er skrevet her om den «andre disippelen» er Johannes selv. Johannes hadde en tendens til å ikke snakke om seg selv direkte, selv om han snakket mye om seg selv så var det med indirekte tale. På den andre siden, så kan jeg nesten se det for meg hvor fort de løper, og at Johannes nesten har bena sine bak ørene for han løp så fort. Alt for å få bekreftet at Jesus ikke er der, og for å bekrefte at han er oppstått.
Joh 20,19-20 Om kvelden samme dag, den første dagen i uken, var dørene lukket der disiplene var samlet. Det var fordi de fryktet for jødene. Da kom Jesus og stod midt iblant dem og sier til dem: «Fred være med dere!» 20 Da Han hadde sagt dette, viste Han dem Sine hender og Sin side. Disiplene ble glade da de så Herren.
Her viste Jesus seg midt i blant disiplene. Og her var det ikke slik at de samlet seg og Jesus banker på å spør om å være med. Nei han kom og stod midt i blant dem. Dette ser jeg for meg er momentant. Samtidig så skjer det samme her, som mange andre steder i bibelen etter at Jesus stod opp, at det var ikke før han viste Sine hender at de innså det var Jesus. Han må virkelig ha fått herlighets legeme tenker jeg da.
Joh 20,22-23 Da Han hadde sagt dette, åndet Han på dem og sa til dem: «Ta imot Den Hellige Ånd! 23 Hvis dere tilgir noen deres synder, er de tilgitt. Hvis dere fastholder syndene for noen, er de fastholdt.»
Disiplene fikk Den Hellige Ånd. Dette er slutten av begynnelsen, og starten på det nye. Her kommer apostelens gjerninger frem, her kommer evangelistene på banen. Det er nå opptil oss å spre Good News!
Dag 14. Lukas 24: Jesus viser seg etter oppstandelsen
Lukas 24 er egentlig veldig godt tilpasset etter Johannes 20. Da de henger godt sammen i forhold til sammenkoblingene med at Jesus viser seg for de forskjellige.
Luk 24,4 Mens de var i stor villrede over dette, se, da stod to menn hos dem i skinnende klær.
Luk 24,4 And it came to pass, as they were much perplexed thereabout, behold, two men stood by them in shining garments: (KJV)
John 20,12: And she saw two angels in white sitting there, one at the head and one at the feet, where the body of Jesus had lain. (AMPC)
Her vises to menn i skinnende klær står det i Lukas, men som det er referanse til i Johannes 20,12 så menes det å være to engler kledd i hvit. Fantastisk hvordan to forskjellige personer tolker samme situasjon annerledes. Det er fantastisk at evangeliet er delt i 4, slik at vi har en fire delt syn på de evangeliske tekster om oppvekst, gjerninger, død og oppstandelse av Jesus.
Luk 24,36 Mens de fortalte om alt dette, stod Jesus Selv midt iblant dem og sa til dem: «Fred være med dere!»
Plutselig er Jesus der, og bare sier «Fred være med dere».
Luk 24,37-40 Men de ble forskrekket og fylt av frykt, og trodde at de så en ånd. 38 Han sa til dem: «Hvorfor er dere forvirret? Og hvorfor oppstår tvilende tanker i deres hjerte? 39 Se hendene og føttene Mine, at det er Jeg. Ta på Meg og se, for en ånd har ikke kjøtt og bein, slik dere ser at Jeg har.» 40 Da Han hadde sagt dette, viste Han dem hendene og føttene Sine.
Helt utrolig at de ble så redde. Forskrekket og fylt av frykt. Og at de var så usikre. De trodde de hadde sett en ånd, eller et spøkelse. Og med en gang Han viser frem hendene så så de at det var Jesus!
Luk 24,50-52 Han førte dem ut like til Betania, og Han løftet hendene Sine og velsignet dem. 51 Mens Han velsignet dem, skjedde det at Han ble skilt fra dem og løftet opp til himmelen. 52 De falt ned og tilbad Ham og vendte så tilbake til Jerusalem med stor glede.
Velsignelse og tilbedelse. Der ble de ført ut, så løfter Han Sine hender og velsignet dem. Han ble så løftet opp til himmelen og disiplene falt ned og gikk i tilbedelse. Der fikk de virkelig se, hvem de hadde fått kjenne.
Slik i retrospekt, som jeg bruker å si, så har denne første delen av leseplanen vært fantastisk. Jeg har hatt en bestemmelse på å lese hver dag. Om jeg ikke har rekt å lese om morgen eller i løpet av dagen så skal jeg ihvertfall få tid til kvelden. Jeg har lagt en egen bibel i nattbordet, slik at hvis det har gått så langt som at jeg har gått til seng så har jeg ikke sovnet før jeg har lest dagens kapittel. Del 2 av leseplanen starter jeg på med en gang. Nå ruller jeg bare videre. Jeg tar alle tre delene på rappen, slik at det blir en seks ukers plan. Bli med videre, og som sagt i et tidligere innlegg så kom gjerne med kommentarer, tilbakemeldinger, egne erfaringer, vitnesbyrd med mer.
Sist så vil jeg nevne at snart så vil alle disse skriftstedene og kommentarene bli samlet i et lite kompendie som jeg vil lage i PDF. Det vil bli nedlastbart og vil bli gjort tilgjengelig her i et eget innlegg senere.
* som skrevet i et tidligere innlegg, så er alle skriftstedene brukt i dette innlegget hentet fra Hermon’s Guds Ord med unntak der annet er skrevet.
0 kommentarer