Bilde: Ole Lasse Bjellaas

I dette innlegget tar jeg en stor jafs over flere dager. Faktisk 5 dager på samme innlegget. Jeg ønsket å kjøre en sammenheng mellom flere av disse kapitlene fra de forskjellige bøkene da de har en god sammenheng. Dette kommer til å bli et langt innlegg, men vær overbæren med meg 🙂

Dag 10. 1 Kor 13: Paulus’ beskrivelse av kjærligheten

Dette kapittelet er også kalt kjærlighetens kapittel. Det er et kort kapittel, men som inneholder mye viktig fokus på kjærligheten og dens frukter. Det er nok heller ikke noen tilfeldighet at denne kommer rett etter at Paulus har fotalt om de forskjellige nådegavene vi kan motta fra Herren.

1 Kor 13,1-3 Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, er jeg blitt en lydende malm eller en klingende bjelle. 2 Og om jeg har profetisk gave og forstår alle hemmeligheter og har all kunnskap, og om jeg har all tro, så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, er jeg ingenting. 3 Og om jeg gir bort alt det jeg eier, til mat for de fattige, og om jeg gir mitt legeme til å brennes, men ikke har kjærlighet, gagner det meg ingenting.

Etter å ha brukt lang tid på å forklare om nådegaver, hvor mange fantastiske muligheter vi har, så sier Paulus i de første tre vers at hvis du ikke har kjærligheten så spiller det ingen rolle hvor stor profetisk gave man har osv.

1 Kor 13,4-7 Kjærligheten er tålmodig, og den er vennlig. Kjærligheten er ikke misunnelig. Kjærligheten skryter ikke, er ikke oppblåst. 5 Den oppfører seg ikke usømmelig, søker ikke sitt eget, lar seg ikke opphisse, tenker ikke ut noe ondt. 6 Den gleder seg ikke over urett, men gleder seg i sannheten. 7 Den tåler alt, tror alt, håper alt, utholder alt.

Disse versene brukes ofte i bryllup. Og er en fantastisk god mal på hvordan man har kjærligheten i livet. En type rettesnor om du vil. Er du tålmodig? Er du vennlig? Eller er du misunnelig? Da kan det hende det mangler noe kjærlighet i livet. Kom tilbake til Jesus og kom tilbake til Guds ord og fyll deg med kjærlighet.

1 Kor 13,9-12 For vi kjenner stykkevis, og vi taler profetisk stykkevis. 10 Men når det fullkomne* kommer, da skal det som er stykkevis, ta slutt. 11 Da jeg var barn, talte jeg som et barn, og jeg forstod som et barn og tenkte som et barn. Men da jeg ble mann, la jeg av det barnslige. 12 For nå ser vi i et speil, i en gåte, men da skal vi se ansikt til ansikt. Nå kjenner jeg stykkevis, men da skal jeg erkjenne slik som jeg også fullt ut er kjent.

Jeg har alltid likt spesielt godt vers 11. Da vi var barn oppførte vi oss som barn. Vi kan godt si at vi er voksne, men det er utrolig hvor barnslige vi er som voksne. Både i menighet og utenfor. Er det ikke på tide å legge av oss det barnslige og ta på oss kappen og fylle oss med kjærligheten, og utøse kjærlighet til de som trenger. Tenk at Guds brønner av kjærlighet er uendelige. De lar seg ikke tømme. Så ikke bare fyll deg selv, fyll andre rundt deg også. Nå sier jeg ikke at vi ikke kan legge oss ned å leke med barn, og føle at vi kan være barnslige med dem. Men man må skilne litt på når det er rette tiden.

1 Kor 13,13 Så blir de da stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men den største av dem er kjærligheten.

Enda et kjernevers. Brukt i mange anledninger, og med god grunn. Uansett hvor mye tro eller håp du har, så er det kjærligheten som trumfer. Jeg hadde i mange år frykt for frelse og flere ting, og oppdaget i Johannes brev at kjærligheten driver frykten ut (1 Joh 4,18). Jeg hadde for stort fokus på helliggjørelse at jeg mistet noe av kjærligheten på veien. Jeg hadde en forkynnelse om dette for noen år tilbake. Du kan se den her: Video: JESUS = KJÆRLIGHET

Dag 11. 1 Kor 15: Tanker om livet etter dette

1 Kor 15,1 Dessuten, brødre, kunngjør jeg for dere det evangelium som jeg forkynte for dere, som dere også tok imot, og som dere står fast i.

Dette kapittelet bruker Paulus på å forkynne kjernen i evangeliet.

1 Kor 15,3-5 For først av alt overgav jeg til dere det som jeg også tok imot: At Kristus døde for våre synder etter Skriftene, 4 og at Han ble begravet, og at Han stod opp igjen på den tredje dag etter Skriftene, 5 og at Han ble sett av Kefas og så av de tolv.

Sistnevnte Kefas er Peter som vi bedre kjenner ham som. Skrev litt om det i et annet innlegg.

1 Kor 15,9-10 For jeg er den ringeste av apostlene, og jeg er ikke verd å kalles apostel, for jeg har forfulgt Guds menighet. 10 Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og Hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves. Men jeg har arbeidet enda mer enn dem alle, dog ikke jeg, men Guds nåde som er med meg.

Paulus er nok en veldig jordnær og ydmyk person. Og ser på seg selv som den minste apostel som ikke fortjente å bli kalt en apostel. Men ved Gud nåde så har han, som han selv sier, arbeidet mer enn dem alle. I dette tidspunktet har han allerede skrevet noen brev og reiste mye rundt å forkynt og lært bort evangeliet.

1 Kor 15,12-15 Hvis det blir forkynt om Kristus at Han er oppreist fra de døde, hvordan kan da noen blant dere si at det ikke er noen oppstandelse fra de døde? 13 Hvis det ikke er noen oppstandelse fra de døde, da er heller ikke Kristus oppstått. 14 Og hvis ikke Kristus er oppstått, da er vår forkynnelse uten innhold, og troen deres er også uten innhold. 15 Ja, og da blir vi regnet som falske vitner om Gud, fordi vi har vitnet om Gud at Han har oppreist Kristus, som Han ikke har oppreist – hvis det altså er slik at de døde ikke oppstår.

Paulus snakker om noen som mener på at det ikke finnes noen oppstandelse fra de døde, og mener da siden Kristus er oppstått så vil jo vår tale regnes som falsk. I Norsk Studiebibelen (av ’88 oversettelsen) som var arbeidet med av blant annet Thoralf Gilbrant skriver fint om falske vitner som dette: «Det som særpreger den apostoliske forkynnelse, er nettopp dette at den er et vitnesbyrd. Den er ikke idé-forkynnelse, ikke en lære eller livsfilosofi som de etter beste skjønn og overbevisning forfekter, i konkurranse med andre livsoppfatninger. Apostlene er vitner, og det i den mest egentlige betydning. Det de vitner om, er det de påstår å ha sett og hørt.» Og det er jo de vi primært er, vitner om det vi har opplevd med Kristus Jesus.

1 Kor 15,22-24 For slik som vi alle dør i Adam, slik skal alle bli gjort levende i Kristus. 23 Men hver i sin egen avdeling: Kristus er førstegrøden, deretter levendegjøres de som tilhører Kristus, ved Hans komme. 24 Så kommer enden, når Han overlater riket til Gud Fader, når Han gjør slutt på all makt, all myndighet og alt velde.

Her toucher Paulus litt på endetids profetier. Her forteller han først at alle mennesker vil bli levende i Kristus. Og ved å gjøre levende, så kommer Jesus først. Så kommer de som hører til Kristus ved Hans komme. Altså når ha kommer tilbake til jorden. Og så er enden her, skriver Paulus kort.

1 Kor 15,50 Men dette sier jeg, brødre, at kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike. Det forgjengelige arver heller ikke det uforgjengelige. 

Kjøtt og blod arver ikke Guds rike. Det er igjen snakk om endetiden. I vers 51 kan vi se at Paulus skriver at ikke alle kommer til å dø, men at neon vil bli forvandlet uten å sovne inn som det står.

1 Kor 15,58 Derfor, mine kjære brødre, vær faste, urokkelige, alltid rike i Herrens gjerning, idet dere vet at deres arbeid ikke er forgjeves i Herren.

En fantastisk fin avslutning på kapittelet. Vær faste og urokkelige, og vit at alt arbeid vi gjør for Herren er ikke forgjeves.

Dag 12. Gal 5: Frihet i Kristus

Gal 5,1-6 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss til, og la dere ikke nok en gang binde under trelldommens åk. 2 Se, jeg, Paulus, sier dere at om dere blir omskåret, kan ikke Kristus være til noe gagn for dere. 3 Og jeg vitner igjen for hvert menneske som blir omskåret, at han er skyldig til å holde hele loven. 4 Dere er kommet bort fra Kristus, dere som vil bli rettferdiggjort ved loven. Dere er falt ut av nåden. 5 For i Ånden venter vi med iver på det håp om rettferdighet som vi har ved tro. 6 For i Kristus Jesus gjelder verken omskjærelse eller mangel på omskjærelse noe, men bare tro som er virksom ved kjærlighet.

Vi har en frihet i Kristus, det som dette kapittelet handler om. Vi som er ansett som hedninger trenger ikke måtte omskjære oss for å følge Jesus. Det er ikke der velsignelsen og Guds tjeneste ligger. Vi har Guds Ånd og tro ved kjærlighet.

Gal 5,13-14 For dere, brødre, er blitt kalt til frihet. Bruk bare ikke friheten som en anledning for kjødet, men tjen hverandre ved kjærligheten! 14 For hele loven er oppfylt i ett ord, nemlig dette: Du skal elske din neste som deg selv!

Her er det mange som fortsatt gjør feil. Og jeg skal ikke stå i glasshus og kaste stein. For all del, jeg har da gjort mitt. På 90-tallet var det veldig populært med nåde forkynnelse, det er nåde over nåde. Og det er sant, men det betyr ikke at vi skal kunne synde på nåden. Det er så mange som har misforstått dette, som går å synder, driver hor etc i hverdagen og ber om tilgivelse og omvendelse på søndagen. Man må omvendes. Noe som betyr å vende seg vekk, og bevege seg vekk derfra. Som Jesus sa til kvinnen som skulle steines, «gå herfra og synd ikke mer».

Gal 5,16-23 Men jeg sier: Vandre i Ånden, og dere skal slett ikke fullføre kjødets lyst. 17 For kjødet lyster imot Ånden og Ånden imot kjødet. Og disse to står imot hverandre, for at dere ikke skal gjøre de ting dere vil. 18 Men hvis dere blir ledet av Ånden, da er dere ikke under loven. 19 Kjødets gjerninger er åpenbare. De er: ekteskapsbrudd, hor, urenhet, skamløs utukt, 20 avgudsdyrkelse, trolldom, hat, stridigheter, sjalusi, vrede, selvhevdelse, splittelser, partier, 21 misunnelse, mord,* drukkenskap, usømmelig festing og andre slike gjerninger. Om disse gjerningene sier jeg dere nå på forhånd, slik som jeg også sa til dere tidligere, at de som gjør slikt, skal ikke arve Guds rike. 22 Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, vennlighet, godhet, trofasthet, 23 saktmodighet, selvtukt. Loven er ikke imot slike.

Det blir talt ganske direkte her, og ganske så klart. Denne er jo direkte i tilknytting til 1 Kor 13, om kjærligheten og dens frukter. Kort fortalt, som det står i vers 16, «Vandre i Ånden, og dere skal slett ikke fullføre kjødets lyst.» I prinsippet så er det så enkelt. Å være fylt av kjærligheten og Ånden, så vil vi ikke gjøre etter kjødets lyst. Og mot slutten så skriver den hva Åndens frukter er, det er kjærlighet, glede etc men det står også selvtukt. Den kan fort bli glemt bort, men det er allikevel viktig å ha med.

Gal 5,25 Hvis vi lever i Ånden, så la oss også vandre i Ånden!

Dag 13. Ef 3: Paulus’ oppsummering av sin misjon

Ef 3,5-6 Denne hemmeligheten ble ikke gjort kjent for menneskenes barn i tidligere slekter, slik den nå ved Ånden er blitt åpenbart for Hans hellige apostler og profeter, 6 nemlig at hedningene er medarvinger, de hører med til det samme legeme og har del i Hans løfte i Kristus ved evangeliet.

Denne hemmeligheten. Det var nok en tung kamel å svelge for Jødene at Jesus også var tiltenkt oss hedninger. Jesus er Messias, kun for jødene, tror jeg mange tenkte og tenker. Men det er blitt bevist gang på gang at Jesus Kristus er for alle, og Gud har jo skapt alle mennesker på jord og ikke bare et folkeslag. Spesielt er det jo som Peter fikk syner om tilbake i apostlenes gjerninger med duken med alle de urene vesener.

Ef 3,8-9 Til meg, som er den aller minste av alle de hellige, ble denne nåde gitt at jeg skulle forkynne evangeliet om Kristi uransakelige rikdom for hedningene 9 og opplyse alle om hva dette hemmelighetens samfunn er, det som fra evige tider har vært skjult i Gud, som skapte alle ting ved Jesus Kristus.

Igjen kommer Paulus med denne ydmyke innstillingen. Hadde jeg vært der hadde jeg nok sagt til Paulus at han måtte skjerpe seg. Se hvilke frukter du har i livet og hva Gud har gjort for at du skal tjene Hans folk. men det er jo en god innstilling.

Ef 3,14-21 Av denne grunn bøyer jeg mine knær for vår Herre Jesu Kristi Far, 15 – fra Ham som ethvert farsforhold i den himlene og på jorden har fått sitt navn -, 16 og jeg ber om at Han vil gi dere å bli styrket med kraft ved Sin Ånd i det indre menneske, etter Hans herlighets store rikdom, 17 det vil si at Kristus får bo i hjertene deres ved troen, idet dere er rotfestet og grunnfestet i kjærlighet, 18 for at dere skal være i stand til å fatte, sammen med alle de hellige, hvor stor bredden og lengden og dybden og høyden er, 19 og å kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap, for at dere kan bli fylt til hele Guds fylde. 20 Han som er i stand til å gjøre langt mer enn alt det vi ber om eller forstår, etter den kraft som virker i oss, 21 Ham være æren i menigheten som er i Kristus Jesus, gjennom alle slekter i evigheters evighet! Amen.

Denne teksten hadde jeg og Maren som bønn på kvelden før vi la oss over en lang periode. Det er en sterk tekst om Paulus har kommet med her, og fungerer ypperlig som bønn også. Det er en del sannheter her som vi kunne tatt tak på. Det starter med vår ydmykhet ovenfor vår far. At vi skal bli styrket med kraft, at Kristus får bo i våre hjerter ved vår tro. At vi er rotfestet og grunnfestet i kjærlighet. For at vi skal forstå bredden, lengden, dybden og høyden på Kristi kjærlighet

Dag 14. Fil 2: Kristi etterfølgelse

Fil 2,1-2 Derfor, om det da er noen trøst i Kristus, om det er noen oppmuntring i kjærligheten, om det er noe samfunn i Ånden, om det er noe hjertelag og barmhjertighet, 2 så gjør min glede fullstendig ved å ha det samme sinnelag og den samme kjærlighet, og vær ett i sjel og ha det samme sinn.

For alle er dette viktig. Ikke minst for mennesker som skal stå i tjeneste. Senest i dag fikk jeg mulighet til å stå sammen med Maren og de andre i lovsangen i menigheten. Og før vi startet øvelsen før møte gikk vi sammen i bønn, teknikk, sangere, musikanter, etc at vi alle skulle ha samme ånd, være i enhet og kunne være til tjeneste for de som kom på møte. Det er veldig viktig at vi forkynner det samme evangeliet og deler ut den samme og sanne Ånd.

Fil 2,3-4 Gjør ikke noe ut fra ønske om egen nytte eller lyst til tom ære, men enhver skal med ydmykt sinn anse de andre høyere enn seg selv. 4 Ingen av dere må bare trakte etter det som er best for en selv, men også etter det som gagner andre.

Her er det snakk om det å være ydmyk og se på andre rundt som høyere enn oss selv. For å få vekk egoet. Vi er alle til ved nåde.

Fil 2,9-11 Derfor har også Gud høyt opphøyet Ham og gitt Ham Navnet som er over ethvert navn, 10 for at i Jesu Navn skal hvert kne bøye seg, deres som er i den himmelske verden, og deres som er på jorden, og deres som er under jorden, 11 og for at hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære.

Jesus er vår Herre. Og alle skal bekjenne Ham. Vi må for all del vitne om Ham før endens tid er her. Hvis mennesker går fortapt, må de bekjenne at Han er Herrre, men da er det for sent. Nå er det ikke bare snakk om «Har du din sak i orden med Jesus?», men nå kan vi spørre «Har alle i din omkrets sine saker i orden med Jesus?». Igjen, sten i glasshus, men det er vår jobb!

Fil 2,14 Gjør alle ting uten klager og innvendinger,

Her har jeg personlig noe å jobbe med. Det kan fort bli en klage her og der hvis ting ikke går i min retning. Men det er viktig at vi både fremstår som gode eksempler for andre, og samtidig for oss selv. At vi ikke klager når ting går imot oss, men heller takker Gud for en ny dag og nye utfordringer.

Fil 2,19-24 Men jeg håper i Herren Jesus om kort tid å få sende Timoteus til dere, for at også jeg kan bli oppmuntret når jeg får vite hvordan dere har det. 20 Jeg har nemlig ingen andre med samme sinnelag, som så oppriktig vil vise omsorg for deres åndelige ve og vel. 21 For alle søker sitt eget, ikke de ting som hører Kristus Jesus til. 22 Men dere kjenner hans prøvede troskap, at han tjente evangeliets sak sammen med meg, som en sønn hjelper sin far. 23 Derfor håper jeg å få sendt ham, så snart jeg ser hvordan det går med meg. 24 Men i Herren er jeg overbevist om at jeg også snart skal komme selv.

Paulus sin medarbeider, Timoteus. Har samme sinnelag, og Paulus håper å få sendt ham til Filiperne. Jeg skrev en del om han i et tidligere innlegg. Men man ser den mester og læregutt situasjonen som Paulus og Timoteus har. Og det at Timoteus har et stort ansvar der han er sier jo også at han har hatt stor fremgang i Paulus og Jesus sine fotspor.