Bilde: Ole Lasse Bjellaas

Dag 5. Apg 27: Skipsforlis på veien til Rom

Apg 27,3 Neste dag gikk vi i land ved Sidon. Og Julius behandlet Paulus vennlig og gav ham frihet til å gå til sine venner og få del i omsorgen fra dem.

Paulus hadde favør med seg. Han var blant mange fanger, men offiseren (v. 1) behandlet ham vennlig og gav han frihet. For et vitnesbyrd det er, både i seg selv og for fangen rundt ham. Det er noe med han Paulus, må de ha tenkt.

Apg 27,9-12  Da det var gått lang tid og det var blitt farlig å seile fordi det allerede var over fasten, rådet Paulus dem 10 og sa: «Menn, jeg ser at denne sjøreisen vil ende med ulykke og stort tap, ikke bare av last og skip, men også av våre liv.» 11 Likevel stolte offiseren mer på styrmannen og eieren av skipet enn på det som ble sagt av Paulus. 12 Og fordi havnen ikke var egnet til overvintring, gav de fleste det rådet å sette seil og dra derfra, om de i det hele tatt kunne nå Føniks, en havn på Kreta, for å overvintre der. Den var åpen mot sørvest og nordvest.

Her kommer apostelen frem, og sier ifra at det kan være lurt å gjøre det eller det. Men de menneskelige tankene tar over, og de setter mer lit til egne erfaringer. Her kommer et klart ord, men det blir ikke hørt. Her skjer det mye på sjøen etter at de seiler avgårde. Hvor de må ofre mye. Hadde de bare hørt.

Apg 27,20-26 Da nå verken sol eller stjerner viste seg på mange dager og en veldig storm stod mot oss, gav vi til slutt opp alt håp om å bli reddet. 21 Men etter å ha vært uten mat i lang tid, stilte Paulus seg midt iblant dem og sa: «Menn, dere skulle hørt på meg og ikke seilt fra Kreta. Da hadde dere ikke påført oss denne ulykken og dette tapet. 22 Og nå ber jeg dere om å være ved godt mot, for ikke noe liv skal gå tapt hos dere, men bare skipet. 23 For i natt stod det en engel hos meg, fra den Gud som jeg tilhører og som jeg tjener. 24 Og han sa: Vær ikke redd, Paulus! Du skal stilles fram for keiseren. Og se, Gud har gitt deg alle dem som seiler sammen med deg. 25 Vær derfor ved godt mot, menn, for jeg tror Gud. Det skal gå nøyaktig slik som det ble sagt meg. 26 Men vi kommer til å måtte grunnstøte ved en øy.»

Igjen så må Paulus komme frem og si: «I told you so». Hadde de bare hørt etter. Men en engel kom til Paulus og sa at han ikke trengte være redd for Gud er med. Og ikke nok med det men alle liv ville også bli reddet, men ikke skipet. Paulus kommer med oppmuntrende ord. Men hører de etter?

Apg 27,33-34 Og da det nærmet seg daggry, bad Paulus dem innstendig om å ta til seg mat. Han sa: «I dag er det den fjortende dagen dere har ventet og levd uten mat; dere har jo ikke tatt til dere noe føde. 34 Derfor ber jeg dere om å ta til dere føde, for det er til deres egen redning. For ikke et hår skal falle av hodet på noen av dere.»

Nå har det gått litt lengre tid. Og for noen så hadde det gått over to uker uten mat. Det var jo ikke slik det skulle gå. Men han bekrefter Guds ord at ikke et hår skal falle av hodene dems. Alle liv skulle berges.

Apg 27,35-37 Og da han hadde sagt dette, tok han brød og takket Gud foran dem alle. Han brøt det og begynte å spise. 36 Da ble de alle oppmuntret, og de tok også føde til seg. 37 I alt var vi to hundre og syttiseks personer om bord i skipet.

Acts 27,37 All told there were 276 souls of us in the ship.

Her ble det plutselig nattverd gitt. Og for et perfekt tid å ta det på. Alle ble oppmuntret og tok til seg mat. Og det var ikke 2-3 stykker. Det var 276 personer, eller sjeler som amplified sier.

Apg 27,42-44 Soldatenes plan var nå å drepe fangene, så ikke noen av dem skulle svømme av sted og flykte. 43 Men offiseren, som ville redde Paulus, hindret dem i å utføre planen. Han befalte at de som kunne svømme, skulle hoppe over bord først og komme seg til land, 44 og deretter de andre, noen på planker og andre på vrakdeler av skipet. Og slik gikk det til at alle kom seg trygt i land.

Fangevokterne, eller soldatene ønsket å drepe fangene. Rett og slett på grunn av frykt for at de skulle rømme. Men offiseren (Julius tenker jeg) fikk avverget det og anbefalte dem som kunne svømme om å svømme i land. Og alle 276 kom seg trygt i land.

Dag 6. Apg 28: Paulus’ ankomst i Rom

Apg 28,1-2 Da de var berget, fant de ut at øya ble kalt Malta. 2 Og beboerne viste oss uvanlig stor menneskekjærlighet. De tente opp et bål, både fordi det hadde begynt å regne og fordi det var kaldt, og de ønsket oss alle velkommen.

De hadde ankommet Malta. Og folket som bodde der var et veldig vennlig folk, de var gjestfrie og tente bål for dem.

Apg 28,3-4 Men da Paulus hadde samlet en bunt med kvister og lagt den på ilden, krøp en giftslange ut på grunn av varmen og bet seg fast i hånden hans. 4 Da beboerne så dyret som hang fast i hånden hans, sa de til hverandre: «Dette mennesket er utvilsomt en morder. Og selv om han ble reddet fra havet, lar rettferdigheten ham likevel ikke leve.»

Tenk her sitter Paulus og hjelper til med bålet og en giftig slange biter ham i hånden. Bet seg fast faktisk, få fast at folk så den hang fast. Den dinglet sikkert litt, og folk må ha stusset veldig. De tenkte, med sine menneskelige sinn, han er en morder og rettferdigheten lar ham ikke leve. Tenk for en tankegang, det faktisk en tankegang vi kan ha selv i disse dager.

Apg 28,5-6 Men han ristet dyret av seg inn i ilden og fikk ingen skade av det. 6 De ventet imidlertid at han skulle hovne opp eller plutselig falle død om. Men etter at de hadde studert dette en lang stund og så at han ikke fikk noen skade, forandret de mening og sa at han var en gud.

Men Paulus er ikke en hvilken som helst en. Han er en mann som er på oppdrag for Gud. (Som de sier i Blues Brothers filmen, «I’m on a mission from God»). God ville han skulle leve, han hadde en plan. Og Paulus levde på tro og løfter. Han tok bare å ristet vekk slangen og kastet det inn i ilden, og ingen skade hadde skjedd. Mange ventet at han skulle dø, men ingenting skjedde. De trodde faktisk han var en Gud.

Acts 28, 7 In the vicinity of that place there were estates belonging to the head man of the island, named Publius, who accepted and welcomed and entertained us with hearty hospitality for three days. (AMPC)

Apg 28,8-9 Nå viste det seg at far til Publius lå syk med feber og dysenteri. Paulus gikk da inn til ham og bad, og han la hendene sine på ham og helbredet ham. 9 Da dette hadde hendt, kom også de andre som hadde sykdommer der på øya, og de ble helbredet.

I en bolig hos «den ledende borgeren» som det står i Guds ord eller «head man of the island» i amplified, så ligger hans far syk. Paulus går inn til ham og ber med håndspåleggelse og han blir helbredet. Dette fører til at de andre (alle på hele øya?) som hadde sykdommer kom og ble helbredet. Her er det snakk om ild i tørt gress.

Apg 28,16 Da vi kom til Rom, overgav offiseren fangene til den øverste lederen for vakten. Men Paulus fikk tillatelse til å bo for seg selv sammen med den soldaten som voktet ham.

For en favør som jeg nevnte tidligere. Her er det ikke snakk om å få en fengselscelle med alle andre fanger. Nei her fikk han sin egen bolig, kun med en soldat som voktet ham. Halleluja for en favør han hadde. Wow!

Apg 28,17 Etter tre dager kalte Paulus jødenes ledere sammen. Da de var samlet, sa han til dem: «Menn og brødre, selv om jeg ikke har gjort noe mot vårt folk eller våre fedres skikker, kommer jeg likevel fra Jerusalem som fange i romernes hender.

I denne boligen så tilkalte han flere av jødenes ledere for å fortelle at han kommer som en uskyldig fange. Han forteller at flere dommere har løslatt ham, men at jødene tvang ham til å anke hos keiseren.

Apg 28,23-24 Da de så hadde fastsatt en dag for ham, kom mange til ham der han bodde. Og han forklarte for dem og vitnet alvorlig om Guds rike. Fra tidlig morgen til sent på kveld overbeviste han dem om Jesus både ut fra Moseloven og profetene. 24 Og noen ble overbevist av alt det som ble sagt, men andre var vantro.

De satt av en dag for å snakke sammen, og Paulus bruker tiden for å vitne om Jesus og Guds rike. Fra morgen til kveld. Og han talte ut fra (det som vi anser i dag som) det gamle testamentet. Noen ble overbevist, men andre var dessverre vantro.

Apg 28,25-29 Da de så ikke kunne bli enige seg imellom, gikk de bort etter at Paulus hadde sagt dette ene ordet: «Den Hellige Ånd talte rett ved profeten Jesaja til våre fedre, 26 da han sa: «Gå til dette folket og si: Når dere hører, skal dere høre, men ikke forstå, Og når dere ser, skal dere se, men ikke skjelne. 27 For hjertene til dette folket er blitt sløve. Deres ører har vanskelig for å høre, og sine øyne har de lukket til, så de ikke skulle se med sine øyne og høre med sine ører, så de ikke skulle forstå med sine hjerter og vende om, så Jeg kunne få lege dem.» 28 La det derfor være kjent for dere at Guds frelse er blitt sendt til hedningefolkene, og de skal også høre!» 29 Og da han hadde sagt disse ord, gikk jødene bort og hadde et kraftig ordskifte seg imellom.

Etter alt det som Paulus hadde sagt så var de fortsatt ikke enige. Så Paulus taler ut ifra Jesaja 6,9-10 om at de hører men forstår ikke, og de ser men skjelner ikke. De ble ikke akkurat mer fornøyd etter det ordet, men selv om Paulus kanskje viste utfallet av situasjonen og møtet, så brukte han likevel tiden på å forkynne evangeliet om Jesus og talte det Den Hellige Ånd gav han å tale.

Apg 28,30-31 Så bodde Paulus i to hele år i sitt eget leide hus, og han tok imot alle som kom til ham. 31 Med all frimodighet forkynte han Guds rike og lærte om alt det som hører Herren Jesus Kristus til, uten å bli hindret.

Igjen, bare nevner det at han da i to år leide sitt eget hus, og han kunne fritt ta imot alle som kom til han. Han ble en hjemmelærer om Guds rike for alle som ønsket det. Han kunne blitt halshogd, han kunne druknet utenfor Kreta. Han kunne blitt korsfestet. Men Gud hadde andre planer. I denne tiden var Paulus veldig produktiv, han skrev brev rundt forbi i verden til andre evangelister og tjenere, og tok imot en mengde men mennesker som han lærte opp. Takk Gud for at han gav Paulus denne tiden og den favøren!

Liten ekstra

Ef 4,11 Og Han gav noen til å være apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere,

Ef 4,11 And His gifts were [varied; He Himself appointed and gave men to us] some to be apostles (special messengers), some prophets (inspired preachers and expounders), some evangelists (preachers of the Gospel, traveling missionaries), some pastors (shepherds of His flock) and teachers. (AMPC)

I dag var jeg i menigheten vår, Grenland Kristne Senter (gkskirken.no), vi hadde denne helgen besøk av David Buck Hudson i en profetisk helg. Han er en fantastisk forkynner og et utrolig godt menneske. Et av de ordene han kom med var om den 5-foldige tjenestegaven som står i Efeserne 4. Jeg kom til å tenke på at jeg ikke har studert så mye på hva som stod i amplified, så jeg slo det opp og ville dele det med dere her. Utrolig fint å få med forklaring på og litt dybde på dette verset.

 


Ole Lasse

Jeg er en ektemann. Jeg er en far. Jeg er en Jesu disippel. Jeg er gift med Maren, har to nydelige døtre, Leah Maria og Rebecca. Er i full jobb. Er en Jesu etterfølger, en som elsker å studere bibelen og dele Guds kunnskap og visdom med alle. Tidligere ungdomsleder og ungdomspastor og ser frem til Guds neste prosjekt.