Bilde: Ole Lasse Bjellaas

Del 2 av leseplanen. Det handler om Paulus’ liv og lære. Det har vært to fantastiske uker med Jesu liv og lære, og nå kommer to uker med Paulus. Legger ved hele leseplanen her.

2. To uker om Paulus’ liv og lære

  • Dag 1. Apg 9: Saulus’ omvendelse
  • Dag 2. Apg 16: Paulus’ makedonske kall og flukt fra fengsel
  • Dag 3. Apg 17: Scener fra Paulus’ misjonsreise
  • Dag 4. Apg 26: Paulus forteller livshistorien sin til en konge
  • Dag 5. Apg 27: Skipsforlis på veien til Rom
  • Dag 6. Apg 28: Paulus’ ankomst i Rom
  • Dag 7. Rom 3: Paulus’ teoliogi i et nøtteskall
  • Dag 8. Rom 7: Kamp mot synden
  • Dag 9. Rom 8: Liv i Ånden
  • Dag 10. 1 Kor 13: Paulus’ beskrivelse av kjærligheten
  • Dag 11. 1 Kor 15: Tanker om livet etter dette
  • Dag 12. Gal 5: Frihet i Kristus
  • Dag 13. Ef 3: Paulus’ oppsummering av sin misjon
  • Dag 14. Fil 2: Kristi etterfølgelse

Det er kanskje ikke helt en overraskelse at den første uken fokuserer på apostlenes gjerninger. La oss hoppe rett i første dag.

Dag 1. Apg 9: Saulus’ omvendelse

Jeg er fullt klar over at denne dagen omhandler apostlenes gjerninger 9, men jeg vil snikstarte med noen vers fra kapittel 8.

Apg 8,1-3 Og Saulus var enig i at Stefanus ble drept. Og på den tiden oppstod en stor forfølgelse mot menigheten som var i Jerusalem. Og alle sammen, bortsett fra apostlene, ble spredt utover områdene Judea og Samaria. 2 Og gudfryktige menn begrov Stefanus, og de holdt en stor dødsklage over ham. 3 Men Saulus plaget menigheten, for han gikk inn i hus etter hus, drog ut menn og kvinner og fikk dem fengslet.

For de som er litt nye på veien så er det flere personer i bibelen som har flere navn. Noen på grunn av betydning av navn er annerledes på Romersk kontra Jødisk, som Peter også kalt Kefas, eller i dette tilfellet Saulus som ble hetende Paulus. I kapittel 8 ser man at Saulus var en mann som plaget de kristne, han var helt enig i at Stefanus ble drept og var fullstendig imot de kristne og hva de gjorde. Han forfulgte dem rett og slett. Så til kapittel 9.

Apg 9,1-2 Saulus, som fremdeles fnyste av trusler og mord mot Herrens disipler, gikk da til ypperstepresten 2 og bad om brev fra ham til synagogene i Damaskus, slik at han, om han fant noen som tilhørte Veien, enten menn eller kvinner, kunne føre dem bundet til Jerusalem.

Disse versene synes jeg er litt interessante. I ny moderne tid kunne man ha kalt Saulus for en «bounty hunter». En person som rett og slett fikk tillatelse til å binde opp og hente inn Jesu tilhengere og føre dem inn til Jerusalem for å bli fengslet.

Apg 9,3 Mens han var på denne reisen og nærmet seg Damaskus, skinte plutselig et lys fra himmelen rundt ham.

Mens han var på veien til Damaskus så kom et lys fra himmelen rundt han. For et syn det må ha vært.

Apg 9,4-9 Da falt han til jorden og hørte en stemme som sa til ham: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du Meg?» 5 Og han sa: «Hvem er Du, Herre?» Da sa Herren: «Jeg er Jesus, Han som du forfølger. Det blir hardt for deg å stampe mot broddene.» 6 Så sa han skjelvende og forundret: «Herre, hva vil Du jeg skal gjøre?» Da sa Herren til ham: «Reis deg opp og gå inn i byen, og det skal bli fortalt deg hva du må gjøre.» 7 Og mennene som reiste sammen med ham, ble stående målløse, for de hørte en stemme, men så ingen. 8 Da reiste Saulus seg opp fra jorden, og da øynene hans ble åpnet, så han ingen. Men de tok ham ved hånden og førte ham inn i Damaskus. 9 Og i tre dager var han uten syn, og han verken spiste eller drakk.

Etter dette lyset så hører han Jesu stemme som snakker til ham. Jesus spør rett frem hvorfor Saulus forfølger Jesus, og med det også menigheten. Saulus begynner å bli skjelven og lurer på hva han skal gjøre for så å få beskjeden om å reise inn til byen for nærmere beskjed. Det artige mot slutten her er de som reiste med. De så ingenting, ingen personer kun en stemme. Etter dette var Saulus uten syn i tre dager frem til neste punt.

Apg 9,10-11 Det var en disippel i Damaskus ved navn Ananias. Og til ham sa Herren i et syn: «Ananias!» Og han sa: «Her er jeg, Herre.» 11 Så sa Herren til ham: «Reis deg og gå til gaten som blir kalt Den Rette, til Judas’ hus, og spør etter en som kalles Saulus fra Tarsus, for se, han ber.

Ananas var en lydig mann. Jesus sa til han at han skulle gå og han går. Og han fikk beskjed at Saulus satt å ba.

Apg 9,12 Og i et syn har han sett en mann ved navn Ananias komme inn og legge hånden på seg, slik at han kan få synet igjen.»

Mens Saulus satt å ba, så fikk han et syn at det var Ananias som skulle komme. Og det ville bli håndspåleggelse og Saulus fikk synet igjen.

Apg 9,13-14 Da svarte Ananias: «Herre, av mange har jeg hørt om denne mannen, hvor mye skade han har gjort mot Dine hellige i Jerusalem. 14 Og her har han fullmakt fra yppersteprestene til å binde alle som påkaller Ditt navn.»

Her ser vi at Ananias var redd for Saulus. For han viste han hadde fått fullmakten til å føre all til rettsvesenet. Her ser man at man fort kan gå inn i menneskelige tanker og prøve å bruke fornuften. Men heldigvis er de en som er større enn fornuften!

Apg 9,15-19 Men Herren sa til ham: «Gå, for han er et utvalgt redskap for Meg til å bære Mitt navn fram for hedningefolk, konger og Israels barn. 16 For Jeg vil vise ham hvor mye han må lide for Mitt navns skyld.» 17 Og Ananias gikk av sted og kom inn i huset. Så la han hendene sine på ham og sa: «Bror Saul, Herren Jesus, som viste Seg for deg på veien da du kom, har sendt meg for at du skal få synet ditt tilbake og bli fylt med Den Hellige Ånd.» 18 Straks var det som om skjell falt fra øynene hans, og han fikk synet tilbake med det samme. Og han stod opp og ble døpt, 19 og fikk mat og ble styrket. Så ble Saulus noen dager hos disiplene i Damaskus.

Altså dette er et vitnesbyrd. Både det at Saulus fikk momentant tilbake synet, men også lydigheten til Ananias. Han hørte på Herren og mirakler skjedde. Og det at Saulus hørte av Ananias, samme person han hadde sett i syner, fortalte hva som hadde skjedd på veien var jo en bekreftelse på at Jesus stod bak. Og det tok heller ikke lange tiden fra han ble helbredet til han døpte seg. Han reiste seg opp og ble døpt. Så kjapt gikk det.

Apg 9,20-22 Straks forkynte han Kristus i synagogene, at Han er Guds Sønn. 21 Alle som hørte det, ble forundret og sa: «Er ikke dette han som i Jerusalem utryddet dem som påkalte dette Navnet? Og er han ikke kommet hit i den hensikt å føre dem bundet til yppersteprestene?» 22 Men Saulus fikk stadig mer kraft, og han forvirret jødene som bodde i Damaskus, ved å bevise at denne Jesus er Kristus.

Her ser vi at det tok ikke lang tid fra han ble omvendt til han begynte å forkynne Jesus. Til og med i synagogene. Snakk om helomvendelse. Og folk lurer virkelig, da det er samme person som forfulgte de som fulgte Jesus.

Apg 9,26-27 Og da Saulus var kommet til Jerusalem, forsøkte han å slutte seg til disiplene. Men alle var redde for ham, og de trodde ikke at han var en disippel. 27 Men Barnabas tok ham og førte ham til apostlene. Og han forklarte dem hvordan han hadde sett Herren på veien, og at Han hadde talt til ham, og hvordan han frimodig hadde forkynt i Damaskus i Jesu navn.

Her igjen ser vi at disiplene var redde, at de tenkte menneskelige tanker. I stedet for å lytte til Den Hellige Ånd. Men heldigvis var Barnabas der og førte Saulus til dem og de fikk et nytt syn.

Apg 9,32-35 Det skjedde da Peter var på reise overalt i landet, at han også kom ned til de hellige som bodde i Lydda. 33 Der fant han en mann som hette Æneas, som hadde vært sengeliggende i åtte år. Han var lam. 34 Og Peter sa til ham: «Æneas, Jesus Kristus helbreder deg. Stå opp og re sengen din!» Da stod han opp med det samme. 35 Og alle som bodde i Lydda og Saron, så ham, og de vendte seg til Herren.

Fra Saulus til Peter. Men dette er jo et fantastisk vitnesbyrd. Han har troen og bruker Jesu makt til å la personen, som hadde vært så syk i åtte år at han kun har vært i sengen, han var også lam så hadde ikke vært enkelt å komme seg ut uansett. Med en setning så står han opp. Fantastisk.

Apg 9,40 Men Peter sendte alle ut, knelte ned og bad. Og han vendte seg til legemet og sa: «Tabita, stå opp!» Og hun åpnet øynene sine, og da hun så Peter, satte hun seg opp.

Nok et vitnesbyrd fra Peter, tar ikke med hele saken. Men her er det en person, Tabita, som sovner inn. Og Peter har tro og sier kun «Tabita, stå opp!» Og hun står opp. Noe så fantastisk! Dette er jo i sterk tilknytting til hva Jesus gjorde i Markus 5,41.

Mark 5,41 Så tok Han barnet i hånden og sa til henne: «Talita kumi!» Oversatt betyr det: «Lille pike, Jeg sier deg, stå opp!»

Dag 2. Apg 16: Paulus’ makedonske kall og flukt fra fengsel

Apg 16,1 Så kom han til Derbe og Lystra. Og se, der var det en disippel ved navn Timoteus, sønn av en jødisk kvinne som var troende, og hans far var greker.

I første verset ser vi en person som er betydelig for Paulus, Timoteus. Dette er en person som Paulus tok med seg i reise, men etterlot i Efesus for å være en hyrde for folket Det kan du se i de neste vers.

Apg 16,3 Paulus ville at han skulle reise sammen med ham. Og han omskar ham av hensyn til jødene som var i de områdene, for de visste alle at hans far var greker.

Acts 16, 3 Paul desired Timothy to go with him [[b]as a missionary]; and he took him and circumcised him because of the Jews that were in those places, all of whom knew that his father was a Greek. (AMPC)

Rom 16,21 Min medarbeider, Timoteus, og Lukius, Jason og Sosipater, mine landsmenn, hilser dere.

1 Kor 4,17 Av denne grunn har jeg sendt Timoteus til dere. Han er min elskede og trofaste sønn i Herren, og han skal minne dere om mine veier i Kristus, slik jeg lærer overalt i hver menighet.

1 Tim 4,12 La ingen forakte deg på grunn av din ungdom, men vær et forbilde for de troende i ord, i ferd, i kjærlighet, i ånd, i tro og i renhet.

Bare et par vers der for å vise til at Paulus ser på han som en medarbeider. Men litt spesielt også i brevet han sender til Timoteus hvor Paulus skriver at ingen skal forakte han på grunn av hans ungdom. Han er tydeligvis ikke en gammel mann, men heller en ung gutt.

Apg 16,5 Slik ble menighetene styrket i troen, og de økte daglig i antall.

For et vers. Tenk å hatt det sånn nå. Menighetene ble styrket i troen og økte DAGLIG i antall. Wow.

Apg 16,6-7 Da de hadde reist gjennom Frygia og det galatiske land, ble de hindret av Den Hellige Ånd fra å forkynne ordet i Asia. 7 Etter at de var kommet til Mysia, forsøkte de å dra til Bitynia, men Ånden gav dem ikke lov.

Acts 16,6-7 And Paul and Silas passed through the territory of Phrygia and Galatia, having been forbidden by the Holy Spirit to proclaim the Word in [the province of] Asia.
7 And when they had come opposite Mysia, they tried to go into Bithynia, but the Spirit of Jesus did not permit them. (AMPC)

Dette må være spesielt. De blir sendt ut for å forkynne. Men de blir stoppet av Den Hellige Ånd av å gå inn i Asia og som det står i Amplified at the Spirif of Jesus ikke lot dem gå inn til Bityania

Apg 16,9-10 Og et syn viste seg for Paulus om natten: En mann fra Makedonia stod og bad ham innstendig: «Kom over til Makedonia og hjelp oss!» 10 Etter at han hadde sett synet, prøvde vi straks å dra til Makedonia, da vi forstod at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.

Dette er jo ikke første gang Paulus for et syn. Men i dette synet står en mann fra Makedonia og ber han om å komme, etter å ha sett det synet så velger han å reise straks for å forkynne evangeliet. Det er lydighet og tro i praksis.

Apg 16,14 Det var en kvinne ved navn Lydia som hørte på oss. Hun var purpur-selger fra byen Tyatira, og hun tilbad Gud. Herren åpnet hennes hjerte så hun hørte nøye på det som ble talt ved Paulus.

Er ikke mange ganger jeg ser at Herren åpner hjertet til en person slik at hun hørte nøye på det som ble talt. Kanskje vi burde be oftere Herren om hjelp til å åpne våre hjerter. De kan fort bli harde.

Apg 16,16 Nå skjedde det da vi gikk til bønnen, at vi ble møtt av en slavepike som var besatt av en spådomsånd. Hun skaffet sine herrer stor inntekt ved å spå.

Nå står det vel ingen plass at det skal være enkelt å følge Jesus. Her møter de en som er besatt av en spådomsånd. Og nedover er det som følger av at de reagerer.

Apg 16,17 Denne piken fulgte Paulus og oss, og hun ropte og sa: «Disse menneskene er tjenere for Den Høyeste Gud, de forkynner oss frelsens vei.»

Fra ganske tidlig av følger denne jenta dem og roper rundt dem og håner dem.

Apg 16,18 Og hun gjorde det samme i mange dager. Men Paulus ble meget brydd, og han snudde seg og sa til ånden: «Jeg befaler deg i Jesu Kristi navn å komme ut av henne!» Og den kom ut i samme stund.

Dette skjer over mange dager, og Paulus blir etterhvert brydd. Men han befaler i Jesu navn om at ånden skulle komme ut av jenta og det skjedde momentant.

Apg 16,19-20 Men da herrene hennes så at deres håp om fortjeneste svant, grep de Paulus og Silas og drog dem med inn på torget til de politiske lederne. 20 Og de førte dem til dommerne og sa: «Disse menneskene, som er jøder, lager stor uro i byen vår.

De som eide denne slavejenta så jo at de tapte penger på at spådomsånden ble borte. Så de angrep Paulus og Silas og tok dem til de politiske lederne. De ble ført fremfor dommerne med påklage om uro.

Apg 16,22-24 Da samlet mengden seg imot dem. Og dommerne rev av dem klærne og befalte at de skulle bli slått med kjepper. 23 Og da de hadde gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel og påla fangevokteren å holde streng vakt over dem. 24 Etter å ha fått denne befalingen satte han dem innerst i fengslet og festet beina deres i stokken.

De blir straffet for den uro de har gjort. Strippet av klærne og slått med kjepper. Tenk her blir de slått gang på gang på gang for så å bli kastet i fengsel, med en streng fangevokter og med beina festet i stokk. De var tydeligvis altfor farlige for denne byen.

Apg 16,25 Men ved midnatt var Paulus og Silas i bønn, og sang lovsanger til Gud. Og fangene hørte på dem.

Etter alt dette så har de fortsatt motet oppe til å be å synge lovsanger. Tenk det. Timesvis med plager og fortsatt ha sin lit til Herren. For noen forbilder.

Apg 16,26-34 Plutselig kom det et stort jordskjelv, slik at fengslets grunnvoller ristet. Og straks ble alle dørene åpnet, og alle fangenes lenker ble løst. 27 Da fangevokteren våknet opp av søvnen og så at fengselsdørene var åpne, tenkte han at fangene hadde rømt. Derfor trakk han sverdet og skulle til å ta sitt eget liv. 28 Men Paulus ropte med høy røst og sa: «Ikke gjør deg noe ondt, for vi er her alle.» 29 Da bad han om lys, sprang inn og falt skjelvende ned for Paulus og Silas. 30 Og han tok dem med ut og sa: «Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?» 31 De svarte: «Tro på Herren Jesus Kristus, og du skal bli frelst, du og ditt husfolk.» 32 Så talte de Herrens ord til ham og til alle som var i hans hus. 33 Og i samme time på natten tok han dem og vasket sårene deres etter piske-slagene. Og han og alle som hørte ham til ble døpt med det samme. 34 Da han nå hadde tatt dem med inn i huset sitt, satte han fram mat til dem. Og han gledet seg over å ha kommet til tro på Gud med hele sitt husfolk.

Tenk her rister hele fengslet, grunnvollene ristet, alle dører åpnet og alle fanger ble løslat. Fangevokteren som utgangspunktet være streng hadde sovnet på vakt, og var på vei til å ta sitt eget liv da han trodde alle var reist. Men Paulus stopper han, forkynner evangeliet og får han og hans hus (husfolk) til å bli frelst. Fantastisk.

Dag 3. Apg 17: Scener fra Paulus’ misjonsreise

Apg 17,1-4 Da de hadde reist gjennom Amfipolis og Apollonia, kom de til Tessalonika. Der hadde jødene en synagoge. 2 Paulus gikk inn til dem, slik han pleide, og på tre sabbater samtalte han med dem ut fra Skriftene, 3 idet han forklarte og beviste at Kristus måtte lide og stå opp igjen fra de døde, og han sa: «Denne Jesus som jeg forkynner for dere, Han er Kristus.» 4 Og noen av dem ble overbevist. Og en stor flokk gudfryktige grekere og ikke få av de ledende kvinnene sluttet seg til Paulus og Silas.

Og igjen forkynner Paulus i synagogen. Det flotte her at noen ble overbevist og at en stor flokk med gudfryktige grekere og ikke få av de ledende kvinnene gikk sammen med Paulus og Silas. Det må ha vært fantastisk å være på den plassen. Men også på den andre siden, så utrolig sta de andre var som ikke ville høre forkynnelsen om den virkelige Messias.

Apg 17,10-12 Brødrene sendte da straks samme natt Paulus og Silas av sted til Berøa. Da de kom dit, gikk de inn i jødenes synagoge. 11 Folket der var mer vennligsinnet enn de i Tessalonika. De tok imot ordet med all godvilje og gransket i Skriftene hver dag for å finne ut om det var slik. 12 Derfor kom mange av dem til tro, og ikke så få av de framtredende greske kvinner og menn.

Rett i forkant av dette her så ar det et angrep av de som ikke ble overbevist, på grunn av misunnelse. De laget opprør og gikk i angrep på Jasons hus. Men Paulus og Silas reiste til Berøa. Der stod det at de var mer vennligsinnet. De tok imot ordet med all godvilje og gransket i Skriftene hver dag for å se om det stemte. Så flott. Flere fremtredende mennesker tok imot Jesus her og det virket til at de hadde en sunn holdning til ordet.

Apg 17,16 Mens Paulus ventet på dem i Aten, ble hans ånd opprørt i ham da han så at byen var full av avgudsbilder. 

Tenk her sitter Paulus i den situasjon som han er i og hans ånd blir opprørt da byen var full av avgudsbilder. Nesten som å gå tilbake til da Moses kom ned fra fjellet med de 10 bud og ser at på den korte tiden han var borte så hadde gått tilbake til avgudsdyrkelse. Moses ble så sint at han knakk tavlene og måtte få laget nye. Paulus tok en annen vei.

Apg 17,22-24 Da stod Paulus fram midt på Areopagos og sa: «Atenske menn, jeg ser at dere i alle ting er meget religiøse. 23 For da jeg gikk omkring og så på helligdommene deres, fant jeg også et alter med denne innskriften: Til en ukjent gud. Én som dere altså tilber uten å kjenne, Ham forkynner jeg dere.24 Gud, som gjorde verden og alt som er i den, bor ikke i templer gjort med hender, siden Han er Herre over himmel og jord.

Dette er startet på forkynnelsen som Paulus kom med i Areopagos. Han startet fint med å snakke om de var religiøse. For så å snakke om et alter han så som var til en ukjent gud. Så nevner han vår Gud, som er Herre over himmel og jord. For en apostel.

Dag 4. Apg 26: Paulus forteller livshistorien sin til en konge

Apg 26,1-3 Da sa Agrippa til Paulus: «Du har nå tillatelse til å tale for deg selv.» Da rakte Paulus ut hånden og forsvarte seg selv slik: 2 «Jeg priser meg lykkelig, kong Agrippa, fordi det er deg jeg i dag skal forsvare meg for om alt jeg er anklaget for av jødene, 3 særlig fordi du kjenner meget godt alle skikker og spørsmål som har med jødene å gjøre. Derfor ber jeg om at du hører tålmodig på meg.

Frimodighet. Tenk for en frimodighet Paulus hadde. Han stod foran kong Agrippa. og ber kongen om å høre tålmodig på det han skal si. Rett og slett tøft gjort.

Apg 26,9 Også jeg for min del mente at jeg måtte gjøre mye motstand imot Jesu, Nasareerens navn.

Her har han gått igjennom en del av det han har gjort i forhold til forfølgelsen av menigheten. At han selv var en fariseer som ønsket å gjøre motstand mot den nye bevegelsen.

Apg 26,19-23 Derfor, kong Agrippa, ble jeg ikke ulydig mot det himmelske syn, 20 men jeg forkynte først for dem i Damaskus og i Jerusalem og over hele Judea-området og så for hedningene, at de skulle få et nytt sinn, vende om til Gud og gjøre gjerninger som er omvendelsen verdig. 21 På grunn av alt dette grep jødene meg i templet og prøvde å drepe meg. 22 Etter å ha fått hjelp fra Gud, står jeg derfor på denne dag og vitner både for liten og stor, uten å si noe annet enn det som profetene og Moses sa skulle komme, 23 at Kristus skulle lide, at Han skulle være den første til å stå opp fra de døde, og at han skulle forkynne lyset for folket og for hedningene.»

Etter å ha forklart for kong Agrippa om sitt møte med Jesus forteller Paulus om sin omvendelse. At han innså at den sanne Gud hadde sent Jesus som messias og at Paulus skulle forkynne evangeliet.

Apg 26,28-29 Da sa Agrippa til Paulus: «Du overtaler meg nesten til å bli en kristen.» 29 Og Paulus sa: «Jeg skulle ønske til Gud at ikke bare du, men også alle som hører meg i dag, ikke bare ble nesten, men fullt ut som meg, bortsett fra disse lenkene.»

Litt morsomt mot slutten, Agrippa sier at han nesten blir overtalt til å bli en kristen. Så fantastisk et vitnesbyrd. Hadde det vært opp til Agrippa og Festus så hadde Paulus blitt løslatt, men på grunn av hans anke til keiseren så kunne de ikke løslate han. Men Paulus fikk forkynt sitt vitnesbyrd, og forklart så godt at de nesten ble konvertert. Og hva vet vi om hva som skjedde i etterkant, i de stille stunder alene.

 


Ole Lasse

Jeg er en ektemann. Jeg er en far. Jeg er en Jesu disippel. Jeg er gift med Maren, har to nydelige døtre, Leah Maria og Rebecca. Er i full jobb. Er en Jesu etterfølger, en som elsker å studere bibelen og dele Guds kunnskap og visdom med alle. Tidligere ungdomsleder og ungdomspastor og ser frem til Guds neste prosjekt.