Maren, Drevsjø

Maren på Drevsjø 2011

Ja, det er vel en del som kanskje ikke har fått det med seg, og noen kanskje tror det har vært en spøk, men jeg er gift. Jeg vil bruke dette innlegget til å fortelle historien til meg og min fantastiske kone Maren.

Men først vil jeg nevne at jeg har forandret etternavnet mitt. Det har forsåvidt vi begge gjort. Tidligere het jeg Johansen til etternavn, men har i mange år hatt ønske av å få min fars etternavn Bjellaas. Det har vist seg å være vanskelig av flere årsaker.

For de som ikke kjenner til det så døde min far Lasse Bjellaas i en trafikkulykke fire dager før jeg ble født i desember 1984. Jeg skulle egentlig bare hete Ole, men arvet Lasse som mellomnavn etter min far. Det ble et resultat at jeg ikke har påskrevet noen far på fødselsattesten min, og da jeg ble adoptert 2 år senere så slettet folkeregisteret den tidligere informasjone og min tilknyttning til navnet.  Det er ikke mange som har navnet så det er også fredet. Men med god hjelp fra onkel Roy, stor Guds velsignelse og mange telefoner rundt forbi for å få tak i fødselsattester og dåpsattester for å vise min tilknyttning så har jeg og min kone, fra like etter nyttår 2012, hatt etternavnet Bjellaas.

Angående vielse, frieri og hvordan jeg møtte Maren så vil jeg gjøre en lang historie litt lengre ved å starte med begynnelsen. Offisielt så møtte jeg og Maren hverandre 10.10.10. Det var bryllupet til våre gode venner (og våre forlovere) Jon Einar og Theresa. Jeg var sjåfør for brudeparret og fotograf i kirken og på festen etterpå. Det var mange artige ting som skjedde den dagen, men jeg skal forholde meg til hendelsen rundt meg og Maren. Mot slutten av bryllupsfesten skulle de som Maren skulle sitte på med, reise ned til Skien. Bruden ville gjerne fortsatt ha henne der til alt var helt ferdig så hun skulle ordne skyss. Theresa spurte meg, da jeg skulle kjøre denne flotte mercedes benz cabriolet alene til Skien. Det var her det startet, vi kjørte sammen ned til Skien og vi pratet sammen hele veien (Maren stod for det meste av snakken). Jeg hadde ikke noe særlig kontakt med Maren før det hadde gått noen måneder, da jeg så henne på McDonalds som hun jobbet på.

Etter at jeg ble ungdomspastor i januar 2011, så hadde jeg ungdomsarbeidet sammen med Jon Einar og Theresa, og på et møte kom en ungdom inn med navn David. Det jeg ikke viste den gang, var at dette var en av Marens beste venner. Da jeg inviterte David over på en sosial kveld for at alle skulle bli kjent, hørte Maren at alle disse tre som hun kjente skulle komme på besøk, og hun lurte på om hun også kunne komme med. Fra den gang ble det mange sosiale kvelder og jeg husker jeg spiste langt over gjennomsnittet mange ganger på McDonalds. Det var bare det å se Maren på jobb, hvis hun ikke var på jobb var det sjeldent jeg kjøpte noe.

Meg og Maren, forlovet

Meg og Maren, forlovet 2011

Den 21. mai 2011 skulle min venn Dan Erik komme på besøk til meg, og den helgen var det Ze Roberto konferanse i The Way. Vi var en gjeng som ville ut i nærheten av Heistad å grille sammen. Den kvelden ble jeg og Maren offisielt sammen. Det skjedde mange ting siden, og vi var alltid veldig seriøse i det vi gjorde og var veldig fokusert på Gud og vår tjeneste for Ham, og vi følte det veldig viktig at vi gikk mot et ekteskap. Mot sommeren så reiste jeg på kampanje i sandnes som du kan lese om i tidligere innlegg, mens Maren reiste sammen med sin familie til Danmark. Vi hadde snakket om at vi ønsket å forlove oss, men det var opp til meg når og hvor.  Når jeg kom hjem fra kampanjen begynte jeg å planlegge, jeg reiste på Skjærgårds Music & Mission festival som jeg alltid bruker å gjøre. Jeg viste at Maren kom på søndagen som Skjærgårds ble avsluttet, så jeg planla et frieri på mandagen 11. juli 2011.

Maren kom, og det hun ikke viste var at jeg hadde engasjert hele familien min til å hjelpe til. Mamma, Hildegunn (søster) og Thomas (bror) hadde hver sine oppgaver for å gjøre kvelden spesiell. Alle prøvde og holde det hemmelig. Hildegunn sa hun ville råne en tur med Maren, for jeg sa jeg måtte ordne noe på Risøya (noe jeg også gjorde), så jeg kjørte en tur, mens Thomas to scooteren. Vi løp opp i fjellkirka og la ut og tente lys og la ut blomster. Vi fortet oss, for så og flytte bilen og scooteren. Min søster tok så en biltur og kjørte med Maren, de endte etterhvert ut til Risøya. Det s0m er spesielt der, er at det er en fjellkirke. Den er ordinert som en ekte kirke, men utendørs og det er fjellvegger rundt mesteparten. Når Maren kom opp var hun usikker på om det fortsatt var noe igjen fra Skjærgårds, for det var tent lys i fjellveggen på vei opp. Når hun kom opp var det lagt blomster på hver benk framover, tent lys på hver benk og laget et hjerte av lys på en steinplate. Hun kom gående opp midtgangen og der satt jeg på kne i en «sirkel» av lys og blomster med blomster i hånda. Jeg ventet til hun kom fram, og rekte henne blomstene, samtidig som jeg tok fram boksen med ringen bak ryggen og fridde. Hun var litt sjokkert, men svaret endte med et ja 🙂

Meg og Maren, 21. 10. 2011

Meg og Maren, gift den 21.10.2011

Litt senere, mer spesifikt den 21. oktober 2011 så giftet vi oss. Det var en fantastisk dag. Vi valgte og være på to forskjellige plasser før bryllupet, så jeg var i leiligheten og Maren var hjemme hos foreldrene sine. Jon Einar (min forlover) kom til meg noen timer før ekteskapet, vi spiste frokost sammen. Så var det dusj, barbering, stelling og oppkledning på oss før vi kjørte til menigheten. Hva Maren egentlig gjorde, er for meg litt usikkert, men det jeg vet var at hun og moren hennnes, sammen med hennes forlover Theresa, pyntet seg, sminket seg og alt det der :). En liten stund etter at jeg kom, ankom Maren og det var tid for å starte. Det var et magisk øyeblikk. Vi valgte og gjøre det ekstremt minimalt, det var oss og forlovere og Pastor Anita. I tillegg var det Sara og Jean Claude som styrte musikken. Grunnen for dette er at vi ville ha selve seremonien og festen på et senere tidspunkt. Jeg stod der og ventet mens Maren gikk opp kirkegulvet. Hun var nydelig. Sara og Jean Claude spilte og sang meget pent. Pastor Anita startet med å si sine ord. Det virket som det tok både en evighet og en veldig kort tid det hun sa. Plutselig spurte hun oss begge (etter tur) om vi ville ha hverandre, og vi sa ja! Resten er forsvidt historie.

Som sagt så ønsker vi og ha festen og seremonien på et senere tidspunkt, og vi gleder oss til det. Vi hadde halvt års dag 21. april i år så nå er det kloss på syv måneders ekteskap og totalt hvert sammen i et år til mandag (21. mai 2012). Vi har det utrolig godt sammen, og vi liker det valget vi har tatt.


Ole Lasse

Jeg er en ektemann. Jeg er en far. Jeg er en Jesu disippel. Jeg er gift med Maren, har to nydelige døtre, Leah Maria og Rebecca. Er i full jobb. Er en Jesu etterfølger, en som elsker å studere bibelen og dele Guds kunnskap og visdom med alle. Tidligere ungdomsleder og ungdomspastor og ser frem til Guds neste prosjekt.